Docomomo på Fornebu-ekskursjon. Ikke helt ulikt den nye Star Trek-filmen.På søndag 10. mai kastet DOCOMOMO sitt analytiske blikk på Fornebu-området i Bærum kommune, med særlig fokus på de forhenværende flyplassanleggene. Fornebu flyplass ble åpnet i 1939, etter en planleggings- og byggeperiode på 5 år. Den første versjonen av flyplassen var særlig innrettet mot sjøflytrafikk, som på den tiden utgjorde den vesentligste delen av norsk luftfart. I etterkrigstiden utvidet man formatet, anla større rullebaner og oppførte hovedterminalbygningen, som ble tegnet av arkitekt Odd Hansen og ferdigstilt i 1963. Etter rundt 60 års virksomhet ble driften avviklet i 1998, da Gardermoen overtok rollen som norsk hovedflyplass. For mer info om Fornebus historikk, se
http://www.haanes.info/fornebu/.
I dag kan Fornebu best beskrives som et transformasjonsområde. Det har kommet til en del nye og omfattende bygningskomplekser, eksempelvis
Telenor Arena (den nye hjemmebanen til fotballklubben Stabæk) og Telenors hovedkvarter, som ble innviet i 2002. Flere andre viktige næringsaktører er etablert i området, slik som Norske Skog og Aker Solutions, og Statoil Hydro planlegger et bygg som skal være ferdig i 2012. Foruten næringsbyggene er det flere interessante parkprosjekter og grøntarealer, men definitivt en del utfordringer med tanke på transport og logistikk.
Under følger noen av våre bilder og betraktninger fra ekskursjonen.
Plassanlegget foran Telenors hovedkvarter. Legg merke til Daniel Burens stedsspesifikke kunstsøyler og den fine steindetaljeringen.1. Telenors hovedkvarter, Hus Sivilarkitekter og NBBJ Architects, 2002.
Vi fikk dessverre ikke beskuet bygningen fra innsiden, men gjorde oss kjent med uteområdet. Noen av oss lot seg begeistre av de steinlagte passasjene og de mangefargede kunstsøylene til den franske kunstneren
Daniel Buren. Sistnevnte prosjekt er plassert etter rullebanen som tidligere definerte dette arealet, så slik sett har Buren jobbet frem en
stedsspesifikk dimensjon i verket. Gjennom vinduene i det ene bygget kunne vi også skimte den kolossale aluminiumsskulpturen til den svenske kunstneren
Maria Miesenberger. Hovedkvarteret rommer store deler av Telenors rike kunstsamling, så komplekset er vel verdt et besøk bare av den grunn.
På vei mot den bevarte terminalbygningen fra 1963 gikk vi forbi Telenors representasjonsbygning og det postmoderne parkeringsanlegget fra 1989. Parkeringshuset er muligens ikke av den sublime arten, men man kan lett la seg imponere av det sylinderformede rampesystemet som fordeler bilene mellom etasjene.
Tilbake til 80-tallet: parkeringsanlegget fra 1989. Sylinderen i høyre billedkant minner ikke så rent lite om de karakteristiske tårnene på San Siro i Milano, som er oppført omtrent på samme tidspunkt.
Terminalbygget - fasaden i all sin prakt.Fornebu Terminalbygg, Odd Hansen, 1963.
Terminalbygningen er vernet og brukes i dag til nærings- og kontorformål. Den huser mange ulike næringsaktører og er delvis ombygget innvendig. I tillegg har man skjøtet på et nytt bygg, som (i tråd med tidens ekspanderende volumtankegang) overskrider Odd Hansens originalverk i både høyde og areal. Men man kan ikke annet enn å fryde seg over at terminalbygningen er ivaretatt.
Takket være en fin kombinasjon av pågangsmot og kommunikasjonsevner hos en av de tilstedeværende DOCOMOMO-medlemmer fikk vi tilgang til bygget. Her observerte vi det fenomenale inngangspartiet, med de sinnrike og velkomponerte trappene og den flotte detaljeringen.
Terminalbygningens interiør: Kai Fjells monumentale veggmaleri, trappeanlegget og taket.
Vi fikk også med oss
Kai Fjells veggdekorasjoner i monumentalformat og det usedvanlig forseggjorte taket. Som nevnt over var deler av interiøret ombygd, med varierende grad av hell. De stedene der man hadde forsøkt å dempe eller skjule betongens estetiske egenverdi var de minst vellykkede.
Sjøflykroa fra 1948. Åpner servering 1. juni 2009.Siste stopp på ekskursjonen var
Sjøflykroa. Bygningen, som sto ferdig i 1948, er en karakteristisk funkisbygning i tre, tegnet av Det Norske Luftfartsselskap (kilde:
Akershus fylkeskommune). Den er en enkel kassekonstruksjon i to etasjer, med en stor førsteetasje og en inntrukket andreetasje, der mye av arealet utgjøres av en takterrasse. Kroa er for tiden under rehabilitering under oppsyn av Riksantikvaren og skal etter planen åpne for servering 1. Juni 2009. Vårt kritiske blikk unnlot ikke å bemerke seg noen betenkeligheter i forhold til vindusrehabiliteringen, men alt i alt blir nok dette et flott anlegg når arbeidet er overstått. Med sin fordelaktige beliggenhet ved inngangen til Rolfsbukta kan dette fort bli en ypperlig arena å innlede sommeren på.
Men først og fremst fungerer verket ypparleg i sin kontekst. Motiva til Lindaas er vevd saman med ventilasjonsfilter, betongtekstur og andre innslag i tunnelen. Dette medverkar til at ein krevjande stad å laga kunst på har blitt snudd til noko spanande og visuelt forlokkande. Den til ei kvar tid vekslande graffitien, som diverre har vore med på å øydeleggja verket, har paradoksalt nok gjeve arbeidet eit stadig oppdatert urbant uttrykk. Som miljøutsmykking er Edens Hage difor eit godt døme på ideen om allkunstverket, som del av ein større plan og som moderne ikon i eit viktig område av Oslo sentrum.
